WEBVTT 00:00.398 --> 00:09.436 Når strålebelastningen var borte, ser man igjen normale gjennomstrømningsverdier i begge hjernearteriene. 00:09.436 --> 00:15.515 Det vil si: åreforsnævring under påvirkning av radiobølger. Hos meg på høyre side, hos den 00:15.515 --> 00:19.362 andre på venstre side, hos andre kanskje overalt. 00:19.362 --> 00:26.389 Jeg klarte å måle hjertefrekvensen ved hjelp av stråleeksponering. Og nå blir det spennende. 00:26.389 --> 00:38.723 Her ser vi disse toppene på registreringene. Og de stemmer overens med strålingstoppene. 00:38.723 --> 00:48.976 I forbindelse med mobilbruk svekkes immunforsvaret også ved at de hvite blodcellene ikke lenger er like bevegelige. 00:48.976 --> 00:57.068 For 40 år siden ble folk med allergi latterliggjort. Man kunne ikke se allergener. 00:57.068 --> 01:01.818 Nå vet man at det finnes allergier, blant annet peanøttallergi. 01:01.818 --> 01:07.300 Og selv om jeg ikke har dem, kan Klaus her få dem. 01:07.300 --> 01:11.910 Nå blir folk med elektrosensitivitet latterliggjort. 01:11.910 --> 01:19.090 Men bare fordi jeg ikke har dette problemet, er det ikke noe bevis på at den andre ikke har det. 01:19.090 --> 01:26.039 Jeg gir nå ordet videre til min kollega Dr. Monika Krout, som sitter ved siden av meg. Hun er neste foredragsholder. 01:26.039 --> 01:31.354 Hun studerte medisin ved Universitetet i Marburg, tok doktorgraden der og jobbet deretter som assistentlege 01:31.354 --> 01:34.585 ved barneonkologisk avdeling ved Universitetet i Köln. 01:34.585 --> 01:40.831 Hun mottok forskningsstipendier innen onkologi og hematologi ved Max-Planck-instituttet i München, samt ved 01:40.831 --> 01:44.803 University of Texas og Health Science Center i Houston. 01:44.803 --> 01:51.516 Hun har gjennomført jevnlige utenlandsoppdrag på Filippinene, i India, Nepal og Tanzania. 01:51.516 --> 01:59.275 Monika Krout drev sin egen naturvitenskapelig orienterte praksis som spesialist i allmennmedisin og forsker på 01:59.275 --> 02:06.776 elektrohypersensitivitet, særlig på sammenhengen mellom hjertefrekvensvariabilitet og mobilstråling. 02:06.776 --> 02:13.243 Hun har vært førtidspensjonert siden 2021, er enke, mor til tre voksne barn og allerede bestemor. 02:13.243 --> 02:18.649 Sammen med samboeren driver hun en ørretgård i Eifel, med hovedvekt på ørret, samt noen få andre dyr, og 02:18.649 --> 02:22.776 bevaring av dyre- og plantearter som er truet av utryddelse. 02:22.776 --> 02:31.452 Vi gleder oss veldig til kjære Monika, på foredraget ditt med temaet «Elektrohypersensitive flyktninger i sitt eget land», der 02:31.452 --> 02:37.924 du også forteller om dine egne svært tyngende opplevelser knyttet til elektrohypersensitivitet 02:37.924 --> 02:42.316 og din manns død. Jeg gir ordet til deg. 02:59.392 --> 03:07.478 Først og fremst takk for at dere lytter, og jeg håper alle har litt energi igjen til å være med meg her de siste tjue minuttene. 03:07.478 --> 03:13.756 Temaet mitt er «Flyktninger i eget land», ganske enkelt … ja, jeg er jo det av to grunner … jeg er selv berørt. 03:13.756 --> 03:21.116 Jeg har nå brukt tre uker på å forberede meg grundig, slik at jeg virkelig kan være til stede her med mange ting. 03:21.116 --> 03:25.272 Med inhalator, men nå er jeg virkelig her. 03:25.272 --> 03:34.576 Min mann var rammet, min mann døde av det, og i min praksis har jeg hatt så mange elektrosensitive pasienter, mottatt så mange 03:34.576 --> 03:41.148 rop om hjelp som jeg ikke virkelig kunne hjelpe med, fordi politikerne ikke har stilt opp 03:41.148 --> 03:45.797 – og derfor er jeg her nå, i første omgang. 03:45.797 --> 03:54.664 Flyktninger i sitt eget land. Symbolet er en kolibri i et gult hjerte, og dette er det globale symbolet 03:54.664 --> 04:01.449 for oss med EHS – det er det vi kaller det i kortform. 04:01.449 --> 04:08.390 Ja, jeg vet ikke hvem som i det hele tatt vet hva en kolibri er, og hvilke fantastiske dyr de er. 04:08.390 --> 04:17.690 Når man ser nærmere på kolibrien, oppdager man at kolibriene er de eneste dyrene som ikke flykter ved en skogbrann. 04:17.690 --> 04:26.364 Alle dyrene er borte, alle menneskene er borte, og kolibrien gjør noe helt spesielt: den flyr til den nærmeste 04:26.364 --> 04:31.451 elven og henter dråpe for dråpe for å slukke skogbrannen. 04:31.451 --> 04:33.675 Og ideen kom til meg mens jeg sitter her nå. 04:33.675 --> 04:42.867 Jøss, wow, her er vi allerede – jeg vet ikke hvor mange kolibrier vi er som, dråpe for dråpe, prøver å bekjempe denne situasjonen, 04:42.867 --> 04:49.443 faren ved mobilnettet, skadelige vaksiner og alt mulig annet – og jeg inviterer ganske enkelt 04:49.443 --> 04:54.266 også lytterne på nettet til å være kolibrier. 04:59.809 --> 05:07.457 Det hele krydret med hjerte. Og hjerte og fornuft hører sammen, og jeg mener at når vi gjør 05:07.457 --> 05:12.567 noe, bør vi alltid gå til verks med hjertet først. 05:12.567 --> 05:21.221 Og selvfølgelig må vi alltid bruke fornuften når vi skal ta fornuftige beslutninger, og det er helt klart for meg at 05:21.221 --> 05:30.912 vi ikke kan avskaffe mobiltelefoni, men det finnes mulige løsninger, og derfor kan vi samarbeide. Det er mulig. 05:30.912 --> 05:34.197 Kort bakgrunn: Jeg synes fargen gul er spennende. 05:34.197 --> 05:43.246 Før i tiden – det er det mange av oss eldre som fortsatt husker – fantes det gruver, og der tok man 05:43.246 --> 05:48.505 med seg kanarifugler, gule kanarifugler, ned i bur. 05:48.505 --> 05:57.447 Og når de ikke fikk luft lenger, ble det farlig, og da måtte gruvearbeiderne komme seg ut av gruven. 05:57.447 --> 06:05.944 Og jeg tror at mange av oss som er elektrosensitive – det skal jeg forklare senere – er litt som disse kanarifuglene, 06:05.944 --> 06:15.360 og kanskje et lite forvarsel om hva som også kan skje med andre mennesker. Ikke nødvendigvis, det er viktig! 06:23.900 --> 06:32.716 Mange av oss som er rammet, søker tilflukt i kjelleren fordi vi ikke lenger klarer å sove i de vanlige leilighetene. 06:32.716 --> 06:38.896 Til å sove, til å jobbe. Og kjellere kan noen ganger være skumle, ikke hyggelige. 06:38.896 --> 06:41.157 De flykter fra leilighetene og ut i skogen. 06:41.157 --> 06:48.646 Jeg har selv – jeg vet ikke helt – sovet i to eller tre år i en rød hytte på to ganger to meter i 06:48.646 --> 06:52.840 skogen ved -20 °C, fordi jeg ikke orket strøm lenger. 06:52.840 --> 07:02.440 Jeg klarte ikke å holde ut med Funk, men jeg klarte det likevel – jeg klarte akkurat å komme meg gjennom. 07:02.440 --> 07:05.712 Mange flytter på jakt etter nye steder – hvor kan vi dra hen nå? 07:05.712 --> 07:15.391 Slik var også hverdagen i min praksis frem til 2021, og mange av oss mistet jobben, og vi kunne ha gjort så mye. 07:15.391 --> 07:19.979 Vi er lærere, vi er leger, vi er barnehageansatte, vi er pleiere, vi er 07:19.979 --> 07:25.668 bygningsarbeidere – vi kan så mye, vi kunne være en ressurs. 07:25.668 --> 07:30.902 Og noen mennesker ser ingen annen utvei enn å ta livet av seg. 07:30.902 --> 07:38.755 Og slik var det også med mannen min: Etter at stråledosen ble økt, sto han og laget mat på kjøkkenet, og jeg sa til ham: 07:38.755 --> 07:50.424 «Gå ned i kjelleren, strålingen er forhøyet.» Og han sa: «Vet du, jeg orker ikke mer.» Det var begynnelsen, slik det er i filmen. 07:50.424 --> 07:57.889 Og det Klaus Buchner nettopp fortalte, er at det er uutholdelige smerter, og at det rett og 07:57.889 --> 08:03.315 slett er et fengsel man ikke kommer seg ut av. 08:03.315 --> 08:15.220 Da jeg ble konfrontert med elektrosensitivitet – jeg tror det var i 2013 – tenkte jeg: «Ja, er dette bare innbilning?» 08:15.220 --> 08:21.760 «Har folk virkelig noe? Man ser det ikke, man merker det ikke? Eller er det virkelig slik?» 08:21.760 --> 08:25.502 Det føderale strålevernbyrået sier at det er noe som foregår i hodet. 08:25.502 --> 08:34.063 Og folk har sagt: «Nei, faktisk har vi dette problemet.» Og nå skal vi se nærmere på dette spørsmålet. 08:41.329 --> 08:52.338 Nettopp, den gule stolen. Mange av oss kunne ikke lenger komme oss ut, og den gule stolen symboliserer alle mennesker over 08:52.338 --> 08:59.433 hele verden som gjerne ville vært her, men ikke kan være det. 09:02.651 --> 09:07.354 Jeg er et menneske, jeg har bakgrunn fra forskningsverdenen, og når jeg kommer over noe, vil jeg 09:07.354 --> 09:09.852 alltid vite: Stemmer det, eller stemmer det ikke? 09:09.852 --> 09:14.857 Og jeg gjør alltid egne forsøk, for da kan jeg være med å diskutere. 09:14.857 --> 09:23.483 Så, hva har jeg gjort? Jeg har skaffet meg et langtidsmåleinstrument for radio. 09:23.483 --> 09:27.704 Jeg satte meg ned i vårt kontor, som var avskjermet. 09:27.704 --> 09:34.915 Jeg bestilte en kollega som utførte en dopplerundersøkelse av blodårene i hodet, og sa til ham: 09:34.915 --> 09:42.136 «Vennligst sjekk den høyre midtre hjernearterien og den venstre midtre hjernearterien, og se om vi kan se noe 09:42.136 --> 09:47.942 når døren til legekontoret åpnes og signalet kommer inn.» 09:47.942 --> 09:59.904 Ja, han har sett noe, og man kan faktisk se disse forlengede toppene der nede. 09:59.904 --> 10:10.914 Disse toppene betyr at hver gang døren til legekontoret åpnet seg (fire ganger), ble blodstrømmen gjennom min høyre, 10:10.914 --> 10:21.224 midtre hjernearterie redusert eller opphørte helt – og dette gjaldt kun den høyre, ikke den venstre. 10:21.224 --> 10:30.359 Jeg kunne aldri ha påvirket dette. Når strålebelastningen var borte, ser man her igjen normale gjennomstrømningsverdier 10:30.359 --> 10:38.094 i begge hjernearteriene, noe som betyr at det oppstår karinnsnevring under stråleeksponering. 10:38.094 --> 10:44.629 Hos meg til høyre, hos den andre til venstre, hos andre kanskje overalt. 10:48.960 --> 11:02.109 Neste forsøk: Her har jeg gått gjennom skogen og målt pulsen min. 11:02.109 --> 11:15.659 Hos meg, hos over 1 000 personer, hos lamaer og alpakkaer, og jeg koblet ikke bare et EKG til dem, men festet samtidig et dosimeter 11:15.659 --> 11:22.304 på armen deres, som foretok en langvarig parallellregistrering. 11:22.304 --> 11:31.640 Det vil si at jeg kunne måle hjertefrekvensen ved hjelp av stråleeksponeringen. Og nå blir det spennende. 11:37.603 --> 11:54.043 Her ser vi disse toppene på opptakene, og de stemmer overens med strålingstoppene. Det ser man ganske tydelig. 11:54.043 --> 12:05.162 Med ett unntak: Her stiger pulsen min – ikke fordi det var stråling der, men fordi det ligger en ås i skogen som 12:05.162 --> 12:12.800 ikke var like anstrengende for meg som strålingsbelastningen. 12:12.800 --> 12:20.618 Det samme gjelder lamaer og alpakkaer, og de kan ikke skille en sendemast fra et tre. 12:20.618 --> 12:28.220 Da fortalte min forgjenger, Klaus, så snilt om blodprøvene. 12:28.220 --> 12:35.740 Og det ble beskrevet for meg slik: Vi tar blodprøver, utsettes folk for stråling, tar blodprøver igjen, og blodet endrer seg. 12:35.740 --> 12:44.503 Så kom industrien og sa: «Å, folkens, blodproppene skyldes den andre blodprøvetakingen.» 12:44.503 --> 12:48.243 Og da tenkte jeg: Vet dere hva, vi gjør det annerledes. 12:48.243 --> 12:55.763 Jeg tar blodprøve, tar to reagensglass og to dekkplater. 12:55.763 --> 13:02.830 Det ene glasset setter jeg i Funk, det andre setter jeg ikke i Funk, parallelt. 13:02.830 --> 13:08.913 Og så ser jeg under mørkefeltmikroskopet hva som skjer. Og det skal vi ta en titt på. 13:08.913 --> 13:19.058 Her ser vi blodet som ikke har blitt bestrålt, vi ser et hvitt blodlegeme, det er det lille hvite vesenet øverst, som er på jakt 13:19.058 --> 13:30.623 etter bakterier og skadelige stoffer og dermed begir seg ut på sin reise for å bekjempe eller beskytte mennesket mot skadedyr. 13:36.763 --> 13:55.183 Så, nå skal vi se videre, og straks får vi se det samme blodet fra den samme forsøkspersonen, som ble tatt samtidig – der er det. 13:55.183 --> 14:01.243 Og her ser vi forskjellen. De røde blodcellene har klumpet seg sammen. 14:01.243 --> 14:13.396 Vi ser fremdeles vårt lille hvite blodlegeme gjemt midt i haugen, men det gjør ingenting – eller nesten ingenting lenger. 14:13.396 --> 14:22.361 Hva betyr dette: Under eksponering for mobilstråling svekkes immunforsvaret også ved at de hvite blodcellene ikke 14:22.361 --> 14:27.336 lenger er like bevegelige. Er det logisk? (Publikum: Ja) 14:27.336 --> 14:36.095 Greit, la oss fortsette. Så kom en pasient, en kunstlærer, og sa: 14:36.095 --> 14:37.768 «Vet du, jeg skal ta et fint bilde av deg.» 14:37.768 --> 14:43.168 Og dette viser jeg her, med takk til damen, i tilfelle hun ser på. 14:43.168 --> 14:52.687 I den øvre delen av bildet ser vi en bensinpumpe, noe som kanskje ikke passer så godt inn i vår tid, og 14:52.687 --> 14:58.144 vi ser den sunne strålingen, de sunne blodcellene. 14:58.144 --> 15:07.750 Tankkranen har god blodtilførsel, og hjertet setter pris på en god tilførsel av oksygen til bensinen. 15:07.750 --> 15:12.103 I den nedre delen ser vi den kunstige strålingen. 15:12.103 --> 15:22.458 Blodet har klumpet seg sammen, flyter naturligvis langsommere, blodårene er innsnevret og anspente, slik Klaus så 15:22.458 --> 15:28.390 treffende uttrykte det i forbindelse med kalsiumtilstrømningen. 15:28.390 --> 15:34.856 Dere husker vel cellekalsiumet... Kalsiumet sender et signal til cellen: «Vær så snill, muskler, trekk dere sammen.» 15:34.856 --> 15:39.703 Blodårene er omgitt av muskler og trekker seg sammen. 15:39.703 --> 15:46.070 Blodgjennomstrømningen i hjertet, hjernen og nyrene er betydelig lavere når man bruker 15:46.070 --> 15:50.056 mobiltelefon, og menneskene får mindre oksygen. 15:50.056 --> 15:57.203 Og nettopp dette er historien om mannen min, som jeg gjerne vil fortelle helt kort her, fordi jeg synes det er viktig. 15:57.203 --> 16:06.189 Den dagen sa mannen min: «Jeg orker ikke mer!», og fikk et hjerneslag og epileptiske anfall. 16:06.189 --> 16:16.200 Jeg kjørte ham til sykehuset, mot hans vilje, med isolasjonstepper og beskyttelsesutstyr, som ble kastet der umiddelbart. 16:16.200 --> 16:20.128 Han falt helt i koma på sykehuset. 16:20.128 --> 16:31.336 De hadde tatt en CT-skanning, og hjernen så ut som hjernen fra Salford, den som Klaus nettopp viste oss, rottehjernen. 16:31.336 --> 16:38.360 Hjernen var fullstendig gjennomhullet, og det verste var at mannen min ikke lenger kunne få kunstig åndedrett. Hvorfor? 16:38.360 --> 16:43.640 Mellomgulvet er en muskel som trekker seg dypt inn og ut ved inn- og utpust. 16:43.640 --> 16:47.430 Mannen min hadde krampe i mellomgulvet. 16:47.430 --> 16:53.211 Og uansett hvor høyt ventilasjonstrykket man brukte gjennom oksygenkanylen, kunne man legge ham på 16:53.211 --> 16:57.710 magen, men man klarte ikke lenger å ventilere ham. 16:57.710 --> 17:02.150 Ja. Nyrene har sviktet. Hvorfor? 17:02.150 --> 17:10.720 Nyrene forsynes av små nyrekar, som igjen er omgitt av muskler. 17:10.720 --> 17:15.470 På grunn av krampene klarte ikke nyrene lenger å filtrere. 17:15.470 --> 17:22.503 Han fikk nyresvikt. Lungene fikk ikke lenger oksygen, osv. osv. 17:22.503 --> 17:28.600 Kunstig ernæring, alt. I seks uker kjempet jeg: «Vær så snill, ta ham med inn i et annet rom.» 17:28.600 --> 17:38.132 Jeg var hos etikkutvalget. Etter seks uker ble han flyttet fra 4 000 μW/m² til et rom der det nesten ikke var noe. 17:38.132 --> 17:44.739 Etter tre timer klarte man å gi ham kunstig åndedrett. Dagen etter begynte han å puste på 17:44.739 --> 17:49.316 egen hånd, og etter en uke satt han i rullestol. 17:49.316 --> 17:58.450 Vi kunne begynne med logopedi, fysioterapi og alt det der, og nyreverdiene ble raskt bedre. 17:58.450 --> 18:03.867 Det gikk ikke å ta ham med hjem; jeg hadde tre barn (i skolealder) og ingen pleier, fordi han måtte suges ut 18:03.867 --> 18:07.363 hele tiden – så vi bodde i et «ventilasjonsfellesskap». 18:07.363 --> 18:13.816 I henhold til den skriftlige avtalen: skjermet rom, ingen trådløs tilkobling. 18:13.816 --> 18:24.989 Etter to uker kom nattsykepleieren Birgit: «Jeg har rett til å bruke Wi-Fi.» – Ja! 18:24.989 --> 18:32.056 Jeg sov hos mannen min i natt, måtte på kontoret klokka åtte om morgenen, og sa til søster Birgit: 18:32.056 --> 18:36.360 «Frem til kl. 22.00 om kvelden, vi lukker døren, jeg gjør det selv.» 18:36.360 --> 18:45.152 «Men så går Wi-Fi-en ut, dere suger mannen min, og jeg må på jobb i morgen.» 18:45.152 --> 18:56.389 Klokka to om natten gikk alarmen, og mannen min var der han hadde vært før. Han kom seg aldri over det. 19:03.483 --> 19:11.584 For førti år siden ble folk med allergi latterliggjort. Man kunne ikke se allergener, 19:11.584 --> 19:16.376 Nå vet man at det finnes allergener, blant annet en peanøttallergi. 19:16.376 --> 19:21.800 Og selv om jeg ikke har dem, kan Klaus her ha dem. 19:21.800 --> 19:26.415 Nå blir folk med elektrosensitivitet latterliggjort. 19:26.415 --> 19:34.556 Men bare fordi jeg ikke har dette problemet, er det ikke noe bevis på at den andre ikke har det. 19:34.556 --> 19:39.450 Og behandlingsmulighetene – det kan jeg love dere – er virkelig begrensede. 19:39.450 --> 19:46.400 Jeg har prøvd mange, mange ting, men det viktigste er eksponeringsforebygging. 19:46.400 --> 19:57.303 Folk må først komme seg ut av stresset for å få puste igjen; musklene må først slappe av, og først da kan vi 19:57.303 --> 20:02.880 bidra med oksygen, vitaminer, mineraler og andre ting. 20:02.880 --> 20:09.622 Men det viktigste – og jeg kjenner ingen som har det annerledes – er: Kom deg ut av den negative tankegangen. 20:09.622 --> 20:14.656 Og så har vi her, akkurat som her, våre hjelpemidler. 20:14.656 --> 20:21.990 Uten dem går det ikke. Jeg har kalt dem «nødmedisiner». 20:27.909 --> 20:36.822 Altså, det betyr elektrohypersensitivitet. La meg omformulere det litt – vi kunne være symptomfrie i kollektivtransporten, 20:36.822 --> 20:46.943 vi kunne delta på arrangementer, vi kunne, kunne, hvis det ble lagt til rette for det. Og jeg har regnet litt på det. 20:48.724 --> 21:01.210 Hvis vi skal tro den australske studien, er 17 % av de voksne elektrosensitive, og med 500 pasienter på sykehuset 21:01.210 --> 21:13.176 alene blir det 85 berørte personer. Deler vi dette på tre – ja, vi har tremannsrom – blir det tjueåtte rom. 21:13.176 --> 21:21.496 Vi kunne lett fylle to avdelinger med mennesker som lider av miljørelaterte sykdommer, med leger som lider av 21:21.496 --> 21:30.551 dem, med pleiere som lider av dem, og vi ville ikke ha løst pleieproblemet vårt, men vi kunne avlaste det. 21:30.551 --> 21:34.177 Det samme gjelder barnehager, og det gjelder skoler. 21:34.177 --> 21:41.446 Ja, vi kunne ha hatt det mye bedre økonomisk, for de fleste av oss som er elektrosensitive, 21:41.446 --> 21:47.746 vi vil jobbe. Vi vil være en del av samfunnet. 21:47.746 --> 21:56.056 Det ble tatt opp hvordan man kan redusere strålingen, og derfor ber jeg alle om følgende: 21:56.056 --> 22:07.704 Hjelp oss med å synliggjøre elektrosensitivitet, slik at vi – og jeg snakker på vegne av oss alle – igjen får en plass i 22:07.704 --> 22:19.313 samfunnet, og slik at vi sammen kan gå mot en sunn fremtid der vi trenger stadig færre gule stoler. Takk for at dere lyttet.