WEBVTT 00:00.200 --> 00:07.060 Dagene blir kaldere og mørkere igjen – og dermed vokser også forventningen til et varmt, lysfylt hjem. 00:07.060 --> 00:12.280 Men dette ser ut til å bli mer og mer en luksus, når prisene ustoppelig stiger. 00:12.280 --> 00:18.100 Ifølge Handelsblatt forsøker den tyske regjeringen å senke strømprisnivået med ca. 30 milliarder euro. 00:18.100 --> 00:25.657 I internasjonal sammenligning forblir de imidlertid fortsatt på rekordhøyt nivå. «Energikrise» står det i store overskrifter. 00:25.657 --> 00:33.028 Årsakene skal være krigene eller klimaendringene, som gjør dagens miljøpolitikk eller høye CO2-avgifter nødvendige. 00:33.028 --> 00:39.060 Alternativer til fossile brensler og atomkraft som vind- og vannkraft samt solenergi blir riktignok markedsført 00:39.060 --> 00:45.536 og støttet, men på den annen side også kritisert og stilt spørsmål ved når det gjelder effektivitet. 00:45.536 --> 00:52.064 Spesielt en massiv utbygging av vindkraft er sterkt omstridt av ulike grunner. 00:52.064 --> 00:56.768 Står vi altså virkelig i en uoverkommelig energikrise? 00:56.768 --> 01:07.008 Hva om det finnes en energikilde som er gratis, 100 % ren, miljøvennlig og praktisk talt uuttømmelig? 01:07.008 --> 01:14.941 Den berømte fysikeren Nikola Tesla eksperimenterte allerede på slutten av 1800-tallet med teknologier som utnyttet romenergi. 01:14.941 --> 01:20.272 For investorer var det uklart hvordan man kunne tjene penger på Teslas visjonære prosjekt om et 01:20.272 --> 01:24.192 verdensomspennende trådløst kommunikasjons- og energisystem. 01:24.192 --> 01:30.678 Samtidig berørte ideen om trådløs energioverføring etablerte forretningsmodeller som bygget 01:30.678 --> 01:34.857 på strømnett, ledninger og salg av elektrisitet. 01:34.857 --> 01:40.022 Da den amerikanske bankieren J. P. Morgan avslo ytterligere finansiering, begynte Teslas 01:40.022 --> 01:43.571 prosjekt å stoppe opp – og mislyktes til slutt. 01:43.571 --> 01:48.755 Mer enn hundre år senere skaper ideen om «fri energi» fortsatt kontroverser – og 01:48.755 --> 01:52.512 regnes i etablert vitenskap som pseudovitenskap. 01:52.512 --> 01:58.249 Men enkelte modige kunnskapssøkende fortsetter å søke og forske til tross for all motstand. En 01:58.249 --> 02:01.547 av dem er Prof. Dr. rer. nat. Claus W. Turtur. 02:01.547 --> 02:07.979 Til tross for lovende resultater med de enkleste midler, blir forskningen hans bremset den dag i dag. 02:07.979 --> 02:15.663 Hans forskningsfelt: nullpunktsenergi i elektromagnetiske bølger i kvantevakuumet, kort sagt romenergi. 02:15.663 --> 02:22.211 Han arbeider med utvikling av ulike romenergimotorer og er forfatter av en rekke bøker. 02:22.211 --> 02:31.220 På den 8. AZK foredro Prof. Turtur om temaet «Nullpunktsenergi i kvantevakuumet – fri energi for alle mennesker». 02:31.220 --> 02:41.680 Hør selv hans spennende og inspirerende utredninger om hans eksperimenter og mulighetene for fri energi for alle mennesker. 03:17.340 --> 03:27.620 Vi går direkte videre til neste runde, vårt neste foredrag. Nå kommer neste gang. 03:27.620 --> 03:34.097 Dere vet ingenting om det ennå, jeg vet det: Fri energi! Det var et tema som alltid har 03:34.097 --> 03:39.280 fascinert meg – hvem fascineres ikke av det, fri energi? 03:39.280 --> 03:46.828 Det har alltid vært mitt ønske å ta hensyn til dette temaet her under en AZK. 03:46.828 --> 03:53.178 Vi har nå en foredragsholder som virkelig er kompetent i denne forbindelse. 03:53.178 --> 04:00.999 Og denne foredragsholderen har selv gjort en oppfinnelse som er verifisert med hensyn til fri 04:00.999 --> 04:05.540 energi. Jeg beskriver hans person før han kommer opp: 04:05.540 --> 04:11.380 Han er født 26. mars 1961. 04:11.380 --> 04:20.792 Han fullførte sitt studium i fysikk med matematikk og kjemi som biemner i Bonn og tok doktorgraden i fysikk, fagretning 04:20.792 --> 04:26.956 faststoffteknikk, hos Prof. Dr. H. Hoffmann i Regensburg. 04:26.956 --> 04:37.919 Han var administrerende direktør for Deutsche Vakuumgesellschaft, i industriell virksomhet hos en bilunderleverandør, 04:37.919 --> 04:43.840 og stedfortredende leder for det tekniske kontoret. 04:43.840 --> 04:56.260 Siden 1998 har han hatt et professorat i eksperimentell fysikk og materialteknikk ved Fachhochschule Wolfenbüttel. 04:56.260 --> 05:06.452 Han er forfatter av en rekke fagbøker innen fysikk, matematikk og til og med spiritualitet. 05:06.452 --> 05:15.681 Hans forskningsområde er nullpunktsenergien til kvantevakuumet – det er jo utrolig interessant. 05:15.681 --> 05:21.926 Jeg ber nå hjertelig om å få ønske vår neste foredragsholder velkommen: Det er prof. dr. 05:21.926 --> 05:27.045 Klaus Wilhelm Turtur. Hjertelig velkommen til AZK! 05:29.056 --> 05:32.916 Han vil gjøre fri energi tilgjengelig for alle. 05:32.916 --> 05:40.347 Takk for at du er hos oss. Det er en stor ære for oss å kunne ønske deg velkommen i vår midte. Lykke til med foredraget ditt! 05:40.347 --> 05:45.012 Mange takk. Gleden og æren er helt på min side for å få tale her. 05:45.012 --> 05:50.163 Problemet er nemlig at temaet fri energi er underlagt en svært sterk sensur. 05:50.163 --> 05:56.843 Før jeg går inn i detaljer, vil jeg kort illustrere dette for alle. 05:56.843 --> 06:03.868 I fysikken er det vanlig at fagtidsskriftene har innført et vurderingssystem – det er rett og 06:03.868 --> 06:09.402 slett å forstå som sensur, det vil si peer review. 06:09.402 --> 06:14.900 Det som får trykkes og publiseres, er bare det vurdererne offisielt godkjenner. 06:14.900 --> 06:20.100 Vurdereren kan også etter eget ønske kreve at teksten endres, eller rett og slett uten 06:20.100 --> 06:23.248 noen kommentar si: Den er ikke publiserbar. 06:23.248 --> 06:28.494 Og hvis man da har vurdereren mot seg, sier man bare ved universitetene: Vi tar ikke 06:28.494 --> 06:32.512 denne saken i betraktning i det hele tatt. 06:32.512 --> 06:34.592 Det bør man si på forhånd. 06:34.592 --> 06:40.227 Derfor forstår folk også at det er så klart: I fysikkstudiet, også under doktorgraden 06:40.227 --> 06:43.484 min, hadde jeg aldri hørt noe om fri energi. 06:43.484 --> 06:50.104 Og jeg var allerede blitt utnevnt til professor da jeg ennå ikke visste at det i det hele tatt fantes noe som fri energi. 06:50.104 --> 07:00.224 Så perfekt fungerer sensuren innen naturvitenskapene – eller kanskje bare innen fysikken. 07:00.224 --> 07:11.134 Jeg fant så, på grunnlag av noen hint i lærebøker, ut at det finnes noe mer i vakuumet som man kan bruke som energikilde. 07:11.134 --> 07:16.000 Og da jeg hadde innsett det, var det klart for meg: Jeg må bevise det eksperimentelt. 07:16.000 --> 07:23.894 Jeg fikk så min elektrostatiske rotor til å gå ved Universitetet i Magdeburg – som jeg vil beskrive senere i 07:23.894 --> 07:32.864 foredraget – som et eksempel på en romenergikonverterer, altså en konverterer som kan utnytte denne frie energien. 07:32.864 --> 07:41.254 Jeg vil begynne foredraget mitt med å først fortelle om ulike fysiske grunnlag – fem minutter, noen 07:41.254 --> 07:45.820 bemerkninger om hva slags fysikk som ligger bak. 07:45.820 --> 07:54.119 Senere vil jeg også komme inn på kraftige maskiner og fortelle hvordan den offisielle 07:54.119 --> 08:00.544 siden, altså mainstream-mediene, reagerer på det. 08:00.544 --> 08:11.469 Den intellektuelle inngangen til hele saken er erkjennelsen fra kvanteteoriens fedre – Heisenberg, Bohr og Schrödinger – at den 08:11.469 --> 08:17.237 harmoniske oscillatoren i kvanteteorien aldri kan komme til ro. 08:17.237 --> 08:21.095 Energiegenverdiene er (n + ½) ganger ħ ganger omega. 08:21.095 --> 08:32.266 Setter man inn verdien 1 for n, har man sollys eller hvilket som helst annet lys – bruker man altså n = 1, bruker man solenergi. 08:32.266 --> 08:41.840 Setter man i stedet inn kvantetilstanden n = 0, bruker man så å si solenergiens lillesøster: kvantevakuumets nullpunktsbølger. 08:41.840 --> 08:49.360 n = 0 er også grunnen til navngivningen – derav «nullpunktbølger». 08:49.360 --> 08:56.680 Men, og det er morsomt: Energien E blir ikke null når man setter inn n = 0. 08:56.680 --> 09:02.521 Setter man inn n = 0, faller bare n bort, og det som står igjen er ½ ganger ħ ganger Omega – det vil si, det er 09:02.521 --> 09:06.611 energi til stede. Og spørsmålet er om man kan bruke den. 09:06.611 --> 09:18.556 Først besvarte et menneske ved navn Hendrik Brugt Gerhard Casimir dette spørsmålet, en nederlender som utledet fra teorien at 09:18.556 --> 09:30.620 den frie energien – disse nullpunktbølgene i kvantevakuumet – måtte trekke to parallelt anordnede metallplater mot hverandre. 09:30.620 --> 09:36.434 Det fungerer også i vakuum, og det gjør ingenting om det er luftmolekyler til stede. 09:36.434 --> 09:43.328 De to platene tiltrekker hverandre på grunn av nullpunktbølgene i kvantevakuumet. 09:43.328 --> 09:48.707 Denne tiltrekningskraften beregnet Casimir. 09:48.707 --> 09:56.186 Og så ble han ledd av – i hele 49 år. 09:56.186 --> 10:03.693 Helt til 1997 da Steve Lamoreaux fra eliteuniversitetet Yale kom og på en måte brøt tausheten om 10:03.693 --> 10:12.672 Casimir-kraften ved å bevise ved Yale-universitetet at Casimir-formelen stemmer – måleteknisk bevist. 10:12.672 --> 10:21.620 For øvrig har produksjonsindustrien siden 2005 måttet ta hensyn til Casimir-kreftene ved mikrochips for datamaskiner, fordi 10:21.620 --> 10:32.832 miniatyriseringen har blitt så liten at det ikke lenger ville fungere uten å ta hensyn til disse kvanteteoretiske kreftene. 10:32.832 --> 10:42.233 Også dette er altså et bevis på at fysikken begynner å innse: Man kan bruke disse kreftene i kvantevakuumet. 10:42.233 --> 10:52.962 Et annet bevis på dette er arbeidet til Richard Feynman, som utviklet vakuumpolarisasjonen teoretisk. 10:52.962 --> 10:59.936 Det morsomme med det er at Feynmans arbeid fra 1948 ble verifisert eksperimentelt relativt raskt, 10:59.936 --> 11:05.160 slik at Feynman svært raskt fikk Nobelprisen for det. 11:05.160 --> 11:15.308 Den viser: Det angivelig tomme vakuumet er ikke tomt, men det er noe der – han snakker for eksempel om elektron-positron-par, 11:15.308 --> 11:20.670 om virtuelle partikler, om Dirac-havet, om alle mulige ting. 11:20.670 --> 11:25.727 Vakuumet er altså fullt av alle mulige og umulige objekter. 11:25.727 --> 11:34.364 Allerede i det antikke Hellas, for over 2000 år siden, ville man ha sagt at rommet her mellom hendene er tomt; i 11:34.364 --> 11:43.040 mellomtiden ville man si: nei, det er oksygen- og nitrogenmolekyler, molekylene i luften, det er ikke tomt. 11:43.040 --> 11:50.531 Rundt 1600 beviste et menneske ved navn Evangelista Torricelli at det er en gass der, og at når man pumper denne 11:50.531 --> 11:55.219 gassen ut, merker man plutselig: Rommet oppfører seg annerledes. 11:55.219 --> 12:00.656 Otto von Guericke evakuerte i Magdeburg de berømte Magdeburg-halvkule­ne og demonstrerte at man ikke 12:00.656 --> 12:07.060 engang med hester kan rive dem fra hverandre, fordi lufttrykket er så stort at det presser kulene sterkt sammen. 12:07.060 --> 12:13.568 Omtrent slik må man forestille seg det med Casimir-platene: 12:13.568 --> 12:20.242 Mellom platene mangler noen av nullpunktsbølgene, og derfor blir platene – slik luften mangler i det evakuerte 12:20.242 --> 12:23.724 karet – presset sammen av nullpunktsbølgene fra utsiden. 12:23.724 --> 12:32.408 Det morsomme med dette er at man dermed har påvist en kraft som kan måles i laboratoriet, og som stammer fra nullpunktsbølgene. 12:32.408 --> 12:39.369 Spørsmålet er bare: Kan man også drive maskiner varig med det, eller stopper denne målbare 12:39.369 --> 12:43.479 kraften etter kort tid, slik at det oppstår stillstand? 12:43.479 --> 12:53.954 Og det var mitt bevis for å si: Nei, denne kraften stopper ikke – man kan faktisk drive maskiner med den. 12:53.954 --> 13:06.703 Kort til kritikere som hevder at fri energi også en gang tar slutt – hvor lenge varer forrådet? 13:06.703 --> 13:13.180 Fra astrofysikken finnes målinger av universets akselererte ekspansjon. 13:13.180 --> 13:20.607 Kollegaene fra kosmologien har ved hjelp av teleskoper og romobservasjonsstasjoner målt at denne frie energien – 13:20.607 --> 13:28.387 vakuumets mørke energi – faktisk utgjør to tredjedeler av hele vårt univers: det store grønne kakestykket. 13:28.387 --> 13:35.180 I motsetning til dette står det lille blå kakestykket, det er synlig materie, altså ting vi ser her, som dette bordet. 13:35.180 --> 13:40.160 Og så er det det røde kakestykket, hittil uoppdagede elementærpartikler. 13:40.160 --> 13:49.020 Vi vet altså at hele vår verden består av omtrent to tredjedeler av denne frie energien – et så enormt forråd at selv ved et 13:49.020 --> 13:56.736 forbruk som menneskeheten hittil ikke kunne forestille seg, er menneskene sammenlignet med universets enorme 13:56.736 --> 14:02.620 vidder så bittesmå at det knapt nok forstyrrer alvorlig. 14:02.620 --> 14:10.713 Så langt, så vel, sier fysikerne: Denne frie energien eksisterer. Og nå kommer det avgjørende punktet – spør man om man kan bruke 14:10.713 --> 14:16.383 den, får man alltid svaret: «Æsj, bruke? Hvem gjør noe sånt?» 14:16.383 --> 14:26.912 Det har jeg faktisk fått som svar fra kosmologene, altså fra kollegaene som måler dette grønne kakestykket, ofte nok. 14:26.912 --> 14:33.773 Jeg hadde fullført disse arbeidene og forsøkte deretter å publisere de eksperimentelle resultatene for å 14:33.773 --> 14:37.600 påvise brukbarheten av den frie energien – det gikk ikke. 14:37.600 --> 14:42.422 Ikke et eneste fagtidsskrift var villig til å kommunisere med meg. 14:42.422 --> 14:49.962 Inntil jeg et sted i Sørvest-England fant et lite internettmagasin kalt Philica, som sa: Enhver yrkesforsker – 14:49.962 --> 14:59.641 som jeg nå er som professor – kan publisere her uten sensur. Man understreker der: «Vi er et sensurfritt vitenskapstidsskrift.» 14:59.641 --> 15:03.112 For første gang lyktes jeg slik å snakke om resultatene. 15:03.112 --> 15:10.388 Og først etter at det hadde skjedd, kom et fritt energifellesskap – altså en forskergruppe av frie energiforskere – 15:10.388 --> 15:15.000 til meg og sa: Det finnes jo allerede massevis av resultater. 15:15.000 --> 15:26.080 Først da ble det klart for meg hva som blir så perfekt fortiet i fagmiljøet, at de fleste professorene ikke engang visste om det. 15:26.080 --> 15:33.644 Det finnes svært mange fri-energi-apparater som man kan finne i litteraturen. 15:33.644 --> 15:39.003 Og nå har jeg et problem: Det finnes stadig tvilere som sier at man burde glemme alle disse apparatene, at alt bare er 15:39.003 --> 15:44.553 sjarlataneri, at det umulig kan fungere, at ingen av disse apparatene noen gang virkelig har omdannet fri energi. 15:44.553 --> 15:47.198 Det vil jeg nå motsi. 15:47.198 --> 15:53.643 Her ser du et amerikansk apparat, www.terawatt.com – det kan man slå opp på internett. 15:53.643 --> 15:59.209 For dette finnes det en TÜV-vurdering av virkningsgraden. 15:59.209 --> 16:08.915 Den blå kurven viser energien som må tilføres maskinen elektrisk, den fiolette kurven over 16:08.915 --> 16:13.900 viser hvor mye energi som kommer ut mekanisk. 16:13.900 --> 16:23.360 Man driver altså en elektromotor, tilfører 200 watt elektrisk effekt og får 620 watt mekanisk effekt ut. 16:23.360 --> 16:28.900 Og nå spør man seg: Hvor kommer de andre 420 watt fra? Det er en usynlig energikilde, nettopp fri energi. 16:28.900 --> 16:35.766 Man kunne til og med gå så langt at man førte 200 watt av disse 620 watt tilbake til inngangen og 16:35.766 --> 16:40.179 stilte de resterende 420 watt til rådighet for brukeren. 16:40.179 --> 16:45.773 Da trenger man ikke lenger å brenne materie bare for å produsere energi. 16:45.773 --> 16:51.935 Det er altså fullstendig antikvarisk kunnskap å tro at man må forbrenne materie for å 16:51.935 --> 16:55.720 produsere energi – man kan også forbrenne rom. 16:55.720 --> 17:02.006 Selvfølgelig: Kaster man en vedkubbe i ovnen, brenner veden, klart, men det behøver ikke være slik. Man kan 17:02.006 --> 17:05.452 også forbrenne rom, det vil senere bli vist i formler. 17:05.452 --> 17:11.904 Så langt TÜV-vurderingen. Da sier tvilerne, spesielt fra universitetene: Ja vel, kanskje TÜV er korrupt. 17:11.904 --> 17:18.797 Derfor har Terawatt innhentet en andre vurdering fra en amerikansk vurderingsmann, Underwriters 17:18.797 --> 17:23.277 Laboratories, det ledende amerikanske prøveinstituttet. 17:23.277 --> 17:27.440 De bekreftet måleverdiene fra TÜV på en utmerket måte. 17:27.440 --> 17:34.280 Den neste enheten hører til Australia – LUTEC står helt øverst i overskriftslinjen. 17:34.280 --> 17:41.556 Den har en oppgitt virkningsgrad på 1440 prosent. Verdens største vurderingsorgan, Société 17:41.556 --> 17:46.112 Générale de Surveillance, har testet denne enheten: 17:46.112 --> 17:50.656 Man putter inn 10 watt og får ut 145 watt. 17:50.656 --> 17:55.940 Også her kan man føre 10 watt tilbake til inngangen og bruke de resterende rundt 135 watt. 17:55.940 --> 18:00.874 Det morsomme med dette er at det er en elektrisk-elektrisk omformer: Man putter 10 watt 18:00.874 --> 18:04.870 elektrisk inn og får 145 watt elektrisk ut. 18:11.420 --> 18:17.160 Jeg har også presentert dette for politikere, og da heter det: ennå ikke anerkjent. 18:17.160 --> 18:33.220 Hvem dette ble presentert for, viser jeg snart på internett – men først enda et eksempel, hvis navn alle her kjenner. 18:35.200 --> 18:42.671 Fordi det ble sagt at det ennå ikke er anerkjent av offisiell vitenskap, ennå ikke vektlagt, siterer jeg 18:42.671 --> 18:49.940 nå Massachusetts Institute of Technology, et av verdens ledende forskningsinstitutter. 18:49.940 --> 18:55.744 Der handler det om små lysemitterende dioder, altså LED-er: 18:55.744 --> 19:03.404 «Operating Above Unity Efficiency» – på tysk, de arbeider med en virkningsgrad større enn 100 prosent. I 19:03.404 --> 19:14.420 publikasjonen står det at virkningsgraden η overstiger 200 prosent – det leser man offisielt i MIT-publikasjonen. 19:14.420 --> 19:20.579 Siden den gang burde man egentlig tro at den frie energien er tilstrekkelig anerkjent, fordi det foreligger vurderinger fra de 19:20.579 --> 19:26.885 aller største vurderingsselskapene, fra TÜV til SGS, og fordi det foreligger tilsvarende resultater fra toppinstitusjoner som MIT 19:26.885 --> 19:31.239 – egentlig burde man tro at det ikke finnes noen tvil lenger. 19:31.239 --> 19:39.332 Det er her mitt eget arbeid kommer inn. Jeg viser her først noen demonstrasjonseksemplarer, for eksempel 19:39.332 --> 19:43.480 krystallceller – akkumulatorer som aldri blir tomme. 19:43.480 --> 19:51.893 Man kan kontinuerlig ta ut noen milliwatt fra dem, og hvis man kortslutter dem med et startkabel i lengre tid, deretter fjerner 19:51.893 --> 19:57.391 kabelen og venter et kvarter, har krystallcellen regenerert seg selv – det er altså 19:57.391 --> 20:01.787 akkumulatorer som på en måte lader seg opp fra ingenting. 20:01.787 --> 20:15.240 De ble laget av en kollega ved navn Guy Hari i Luxembourg, som rett og slett deler dem ut gratis – hundrevis av eksemplarer. 20:19.611 --> 20:29.639 Av de mange eksisterende patentene skal bare ett nevnes: den såkalte «Cola-maskinen» fra 1920-årene, som ble verifisert 20:29.639 --> 20:36.023 ved universitetene i München, Trondheim, København og Berlin. 20:36.023 --> 20:44.873 I 1940-årene innkalte den engelske etterretningstjenesten oppfinneren ved navn Cola; det finnes engelske 20:44.873 --> 20:51.667 etterretningsrapporter om dette, som kan leses på internett. 20:51.667 --> 20:59.922 Apparatet ble bekreftet som ekte ved de fire universitetene – spørsmålet er selvfølgelig hvorfor ingen snakker om det. 20:59.922 --> 21:08.028 Hvorfor i all verden – når vi tross alt har den rene energien, denne uuttømmelige, gratis, absolutt miljøvennlige 21:08.028 --> 21:16.924 nullpunktsenergien fra kvantevakuumet, som ikke medfører noen helserisiko, som er permanent til stede overalt på jorden, som 21:16.924 --> 21:23.452 man kan tappe hvor man vil, og som man kan bruke døgnet rundt med full teknisk pålitelighet 21:23.452 --> 21:27.286 – hvorfor er det ingen som forteller oss det? 21:27.286 --> 21:34.380 Dette sitatet bruker jeg fordi jeg faktisk hørte det fra matematikerkolleger som først hadde tvilt på mine teoretiske 21:34.380 --> 21:38.579 arbeider og løsningene av den tilhørende differensialligningen. 21:38.579 --> 21:40.897 Jeg sa: Regn det ut selv da. 21:40.897 --> 21:46.833 Det gjorde de, og etter noen uker kom tilbakemeldingen: «Ja, vi har verifisert det med den vanlige Runge-Kutta-metoden, du 21:46.833 --> 21:50.211 har helt rett – hvorfor er det ingen som forteller oss det?» 21:50.211 --> 21:57.744 Det har jeg ofte hørt fra fagfeller, og jeg spør meg naturligvis: Hvorfor tier de etter at de har 21:57.744 --> 22:04.800 verifisert det? Også det er et interessant spørsmål. 22:04.800 --> 22:14.470 Man kan brenne materie i ovnen – kaster man et stykke ved inn, endres massen ved forbrenningen, det gjelder E 22:14.470 --> 22:23.744 = mc², man omdanner masse til energi. Hvor minimal denne effekten er, det står Einstein for. 22:23.744 --> 22:29.400 Kaster man derimot rom i ovnen, ser prosessen naturligvis annerledes ut – man holder ikke en lighter bort til den. 22:29.400 --> 22:38.853 Brenner man en liter rom, ligger det i den et multiplum av volum ganger 45 ganger elektronmasse opphøyd i 4 ganger lyshastigheten 22:38.853 --> 22:46.767 opphøyd i 5, delt på 12 ganger hyperfinstrukturkonstanten i kvadrat, ganger Plancks virkningskvantum delt på 22:46.767 --> 22:54.539 2π opphøyd i 3 – også her altså en proporsjonalitetsfaktor som gjør at en liter volum kan «brennes». 22:54.539 --> 23:05.052 Kort sagt: Én liter volum inneholder så mange megawattimer med energi at man kunne ta én liter fra hele 23:05.052 --> 23:17.168 universet uten at det merker det – og likevel ville man kunne utvinne enormt mange megawattimer fra det 23:26.360 --> 23:37.684 Spørsmålet er om man kan utnytte dette, og det var min tilnærming. Uten å regne ut alle formler og trippelintegraler: 23:37.684 --> 23:42.941 Se for deg en magnet eller en elektrisk ladning. 23:42.941 --> 23:50.567 Magneten skaper et magnetfelt, og dette feltet strømmer ut i rommet med lysets hastighet – et resultat av både 23:50.567 --> 23:58.640 klassisk elektrodynamikk og relativitetsteori: Magnetfelt og elektrisk felt forplanter seg med lysets hastighet. 23:58.640 --> 24:04.780 Magneten skaper altså stadig felt og pumper rommet kontinuerlig fullt av felt. 24:04.780 --> 24:13.720 Hvor tar magneten energien fra? Den forbrukes jo ikke. Er magneten altså en evighetsmaskin? 24:13.720 --> 24:22.506 Det ville den være hvis det ikke fantes romenergi – men selvfølgelig er det tull, en evighetsmaskin kan ikke eksistere. 24:22.506 --> 24:29.381 Heisenberg formulerte det en gang slik: Det må være mulig å utnytte magnetismen som kilde til romenergien, men «vi 24:29.381 --> 24:33.553 vitenskapsidioter klarer det ikke, det må komme fra outsidere». 24:33.553 --> 24:39.520 Til det kan jeg bare beskjedent tilføye: Her står en outsider, og jeg er utestengt. 24:45.680 --> 24:53.465 Først prøvde jeg dette med en elektrostatisk metode. Ideen: Gnir man, som kjent fra barndommen, en plastlinjal 24:53.465 --> 24:57.888 med en klut, kan man etterpå løfte papirbiter med den. 24:57.888 --> 25:05.448 Denne kraften kan også overføres til en rotor. Øverst sitter en metallskive av aluminium – av 25:05.448 --> 25:11.967 kostnadsgrunner aluminiumsfolie fra kjøkkenet på Ikea-papp. 25:11.967 --> 25:22.408 Hele den tolv år lange forskningen ble fullstendig finansiert av husholdningspengene som kona kunne legge til 25:22.408 --> 25:33.200 side, og ble gjennomført helt på fritiden, ved siden av 40 til 50 ukentlige timer som professor. 25:37.820 --> 25:42.902 Ikea-papp og aluminiumsfolie fra kjøkkenet er derfor en svært velkommen feltkilde. 25:42.902 --> 25:52.133 Nedenfor er det en rotor av aluminiumsflater, som må være så lett som mulig. Feltkilden tiltrekker 25:52.133 --> 25:57.552 rotoren, akkurat som linjalen tiltrekker papirbitene. 25:57.552 --> 26:04.597 Siden rotorbladene står skrått, virker tiltrekningskraften skrått. 26:04.597 --> 26:11.534 Er ladningen for svak, er kraften ikke nok til å løfte rotoren; lader man for sterkt, slår rotoren mot feltkilden – 26:11.534 --> 26:17.027 noe som er irriterende, for da må man bygge en ny rotor. 26:17.027 --> 26:21.947 Venter man derimot til den begynner å rotere, roterer det hele i det uendelige: Feltkilden lades én gang, og 26:21.947 --> 26:27.645 deretter fortsetter rotoren å rotere i det uendelige, uten at det må tilføres mer energi. 26:27.645 --> 26:35.097 Det første eksemplaret som ble bygget, besto øverst av feltkilden og nederst av aluminiumsrotorblader av 26:35.097 --> 26:42.268 aluminiumsfolie fra kjøkkenet, spent opp på en treramme, og det hele lagret på styroporflytere. 26:42.268 --> 26:54.902 Siden det fra egenutviklede finite-element-beregninger var kjent at dreiemomentet var svært lite, rundt 1,2 mikronewtonmeter, måtte 26:54.902 --> 27:08.560 lagringen være ekstremt friksjonssvak – derav styroporflyterne, plassert på en dusjkabinett fylt med vann. Og se: Den roterer. 27:08.560 --> 27:18.543 Kritikere innvendte at det kunne dreie seg om klassisk energitransport – at det ved lading 27:18.543 --> 27:30.183 transporteres energi via elektrostatisk ladede luftmolekyler fra feltkilden til rotoren og driver den. 27:30.183 --> 27:51.654 For å motbevise dette ble oppsettet satt i et vakuumkammer: Pumper man ut luften, roterer hjulet fortsatt. 27:51.654 --> 28:00.833 Ved et lett resttrykk på 1 til 3 millibar oppstår det imidlertid lysfenomener og mange ioner som forstyrrer rotasjonen – 28:00.833 --> 28:05.524 ionene er altså ikke drivkraft, men snarere en forstyrrelse. 28:05.524 --> 28:12.638 Pumper man videre ned til noen 10 opphøyd i minus 5 millibar, altså inn i det gode høyvakuumet, 28:12.638 --> 28:17.323 er ioneproblemet løst, og rotoren roterer igjen. 28:17.323 --> 28:45.158 Fagfeller krevde derfor fullstendig utelukkelse av enhver tenkelig klassisk forklaringsmekanisme – først da ville man tro det. 28:45.158 --> 29:08.644 Dette lot seg påvise måleteknisk: Med pikoamperemetre og annen måleteknikk ble den tilførte elektriske 29:08.644 --> 29:31.920 energien sammenlignet med den mekanisk målte energien på rotoren, plottet logaritmisk mot turtallet. 29:31.920 --> 29:44.516 Det elektriske forbruket lå på rundt 3 nanowatt, den mekaniske effekten på rundt 150 nanowatt. 29:44.516 --> 29:56.776 I fri energiforsknings språk tilsvarer dette en over-unity på omtrent 5000 til 5050 prosent – men bare i nanowatt-området. 29:56.776 --> 30:06.896 Bemerkelsesverdig: Også kommersielle FEM-programmer som Ansys, som koster mange titusen euro, gir ved etterregning samme resultat 30:06.896 --> 30:17.114 som det selvutviklede, gratis programmet – selv den kommersielle industrisoftwaren bekrefter altså omdanningen av fri energi. 30:17.114 --> 30:24.693 Likevel regner nesten ingen med det: Så godt fungerer sensuren. 30:24.693 --> 30:32.326 På tidspunktet for disse resultatene var det ikke engang kjent at det i det hele tatt finnes en fri energiforskning. 30:32.326 --> 30:47.828 Først da dette miljøet selv tok kontakt, lot sensuren seg bryte for første gang – etter seks til åtte års forskning. 30:47.828 --> 30:59.899 Det fantes naturligvis også tvilere som krevde et bevis under forhøyet tyngdekraft på Jupiter, hvorpå det 30:59.899 --> 31:11.860 bare var å svare: Energiproblemet på jorden er for øyeblikket viktigere enn et på Jupiter. 31:19.860 --> 31:31.648 Er 150 nanowatt nok for menneskeheten? 31:31.648 --> 31:39.841 Selvsagt ikke – det må utvikles sterkere maskiner. Det var bakgrunnen for en andre forskningsdel. 31:39.841 --> 31:48.600 Uten laboratorium, medarbeidere, sekretariat eller nevneverdig budsjett – i 2012 var det 428 euro i 31:48.600 --> 31:59.105 årsbudsjett til rådighet, ingen verktøy, ingen maskiner – gjensto bare den teoretiske videreutviklingen: 31:59.105 --> 32:12.041 en effektiv fri energikonverter, omtrent like stor som ett, to kjøleskap, med rundt 10 kW for husholdningen. 32:12.041 --> 32:18.276 En slik innretning i kjelleren ville forsyne hus med romenergi, helt uten gass- og 32:18.276 --> 32:23.925 strømregning, og uten den tilhørende miljøforurensningen. 32:28.832 --> 32:44.683 Til sammenligning en statistikk fra Deutsche Physikalische Gesellschaft om energiforbruk frem til 32:44.683 --> 32:54.844 2060, som blant annet også Shell (1999) medvirket i: 33:00.281 --> 33:14.489 Elektriske felt har ikke tilstrekkelig effekttetthet til å gjøre den enorme energien som finnes i rommet, 33:14.489 --> 33:21.820 effektivt utnyttbar – for det trengs magnetiske felt. 33:21.820 --> 33:39.121 Derfor snakket allerede Heisenberg om magneten som mulig energikilde, aldri om elektriske felt: Elektriske felt leverer 33:39.121 --> 33:57.946 opptil 40 joule per kubikkmeter, magnetfelt derimot opptil 1,6 millioner joule per kubikkmeter – en tydelig forskjell. 33:57.946 --> 34:04.943 Altså må magnetfeltet utnyttes. 34:04.943 --> 34:17.749 Lagrange-operatoren for fotonet i det elektromagnetiske feltet var utgangspunktet for veien til en effektiv magnetmotor. 34:17.749 --> 34:42.208 Det vises tydeligst med to magneter i bevegelse. 34:42.208 --> 34:51.518 I den klassiske, statiske tilnærmingen – slik enhver elektromotorprodusent bruker – neglisjeres feltets endelige 34:51.518 --> 35:00.745 utbredelseshastighet og antas praktisk talt som uendelig, siden lyshastigheten i hverdagen jo «nesten uendelig» 35:00.745 --> 35:10.100 fremstår. Da gjelder ganske enkelt: Jo nærmere to magneter kommer hverandre, desto sterkere blir kraften. 35:10.100 --> 35:24.695 Tar man derimot hensyn til feltets faktiske, endelige utbredelseshastighet – lyshastigheten –, får 35:24.695 --> 35:38.592 man et annet bilde: Feltet «trenger» tid for å komme fra den ene magneten til den andre. 35:38.592 --> 35:46.882 I løpet av denne tiden har den andre magneten imidlertid allerede beveget seg videre. 35:46.882 --> 35:53.909 Kraften «virker» dermed fortsatt på den opprinnelige, kortere avstanden, mens den faktiske avstanden allerede er 35:53.909 --> 36:02.599 større – kraften er i virkeligheten altså mindre enn den klassiske, energibevarende tilnærmingen forutsier. 36:02.599 --> 36:12.119 Nettopp der ligger det avgjørende punktet: Ved å ta hensyn til den endelige utbredelseshastigheten kan 36:12.119 --> 36:17.899 den klassiske energibevaringen av kraften «brytes». 36:17.899 --> 36:25.001 Dette er ikke ny fysikk, men etablert lærebokstoff – å lese hos Landau/Lifshitz under stikkordet Liénard-Wiechert-potensialer 36:25.001 --> 36:29.967 (retarderte potensialer), også kjent fra andre standardverk. 36:42.496 --> 36:47.932 Selv «forbrenningen» av rommet i megawattimer per liter er allerede beskrevet i en 36:47.932 --> 36:50.841 eksisterende publikasjon etter De Broglie. 36:50.841 --> 37:04.081 Det er altså allerede kjent, etablert fysikk som bare er satt sammen på nytt – som et puslespill der de lenge eksisterende 37:04.081 --> 37:18.820 brikkene hittil ikke har fått lov til å settes sammen av noen, eller som et dikt som bare omorganiserer kjente bokstaver. 37:24.928 --> 37:33.425 Nettopp derfor kan ingen fra den etablerte fysikken betvile disse utsagnene innholdsmessig. 37:33.425 --> 37:47.569 Konkret: Beveger to legemer seg mot hverandre, virker en redusert kraft; beveger de seg bort 37:47.569 --> 37:55.725 fra hverandre, virker en økt vekselvirkningskraft. 37:55.725 --> 38:12.784 Lar man en magnet svinge frem og tilbake med riktig polt spole, slik at polene støter fra hverandre ved tilnærming (redusert 38:12.784 --> 38:30.380 bremsekraft) og igjen støter fra hverandre ved fjerning (økt akselerasjonskraft), blir magneten totalt sett raskere. 38:33.740 --> 38:51.100 Nordpol møter nordpol, bremsekraften ved tilnærming er redusert; deretter står sørpol mot sørpol, den frastøtende, akselererende 38:51.100 --> 39:01.190 kraften ved fjerning er økt – systemet akselererer av seg selv. 39:01.190 --> 39:08.556 Dette prinsippet kalles FPGW-teorien: definert propagasjonshastighet for vekselvirkningsfeltene. 39:21.079 --> 39:34.296 Den tekniske utformingen krever differensialligninger, løst blant annet med Runge-Kutta-metoden. 39:34.296 --> 39:52.100 Siden ingen av de forespurte kollegene først hjalp til, ble ligningene utviklet og løst på egen hånd 39:52.100 --> 40:02.680 – noen hadde tidligere hevdet at det var uløselig. 40:05.271 --> 40:20.999 En utfordring her: Ved Coulomb- henholdsvis magnetkrefter mellom to ladninger eller magneter – en 1/r²-lov – må de vanlige 40:20.999 --> 40:34.148 proporsjonalitetsfaktorene erstattes av de faktiske banekurvene til de bevegelige magnetene, siden den 40:34.148 --> 40:41.534 endelige propagasjonshastigheten må tas hensyn til. 40:41.534 --> 40:59.678 Løser man den fullstendige differensialligningen, får man for to magneter koblet sammen via en fjær og svingende: På grunn av den 40:59.678 --> 41:13.603 endelige propagasjonshastigheten bygger svingningene seg opp av seg selv – amplitudene blir større, 41:13.603 --> 41:24.340 helt uten ekstern energitilførsel, ut fra romenergien. 41:24.340 --> 41:27.928 Ved feil justering blir amplitudene derimot mindre. 41:27.928 --> 41:38.260 Romenergi er altså omvendbar i begge retninger med klassisk energi – en fullverdig energiform. 41:38.260 --> 41:48.923 På dette grunnlaget ble en kraftig romenergikonverter presentert på internett: en maskin på størrelse med en bormaskin 41:48.923 --> 41:54.641 med rundt 500 watt effekt – for husholdningen heller for lite. 41:54.641 --> 42:01.569 I størrelsen av én til to kjøleskap kunne man derimot generere rundt 10 kW, nok til oppvarming og drift av elektriske apparater. 42:01.569 --> 42:15.247 Atomkraftverk, strømledninger, olje og gass ville dermed bli overflødige – romenergien leverer det rent og gratis. 42:23.680 --> 42:36.874 Allerede Nikola Tesla forklarte i 1891 for American Institute of Electrical Engineers i hovedsak at det bare var 42:36.874 --> 42:48.560 et spørsmål om tid før menneskene ville koble seg til «naturens hjulverk» for å utnytte romenergi. 42:48.560 --> 42:50.700 Tesla hadde faktisk bygget en bil drevet av romenergi. 42:50.700 --> 43:06.232 En bekjent, Klaus Jebens (i dag 86 år gammel), fortalte personlig hvordan hans far Heinrich Jebens – den gang riksleder for Det 43:06.232 --> 43:19.319 tyske riksoppfinnerkontoret – i 1930 besøkte Nikola Tesla i Amerika, kjørte med i hans romenergi-bil og til 43:19.319 --> 43:26.384 og med fikk se konverteren med glassrørene på innsiden. 43:26.384 --> 43:32.200 Konsepter for en slik glassrør-konverter er like fritt tilgjengelige på internett som alle egne 43:32.200 --> 43:36.884 arbeider, fullstendig publisert som åpen kildekode. 43:48.865 --> 43:58.782 Den som søker etter det, finner under navnet «Turtur» på Google nå også etterligningssider som ikke stammer fra ham. 43:58.782 --> 44:10.273 Pålitelig er siden som begynner med «Ostfalia» og som han har utformet med egne hender; i tillegg finnes 44:10.273 --> 44:18.891 www.energiederzukunft.org (drevet av Martin Scheibelhofer i Østerrike) samt en 44:18.891 --> 44:27.767 romenergi-wiki av en Dr. Dr. Windelschmidt i Ruhr-området. 44:27.767 --> 44:37.924 På Ostfalia-siden ligger hundrevis av sider med vitenskapelige publikasjoner tilgjengelig for 44:37.924 --> 44:45.103 gratis nedlasting i tospråklig form (tysk/engelsk). 44:47.992 --> 44:53.995 Til tross for disse publikasjonene: offentlig stillhet, av og til til og med anklager om sjarlataneri. 44:53.995 --> 45:10.674 Mot dette står en rekke internasjonale vurderinger: Prof. Nagel ved George Washington University (tidligere offiser i US Army, i 45:10.674 --> 45:27.359 dag universitetslærer og forsker) skriver bare etter gjennomgang av saksdokumentene: «Prof. Turtur ranks with the best.» 45:27.359 --> 45:48.540 Også en kollega ved universitetet i Blumenau i Brasilien bekrefter den ledende rollen. 45:48.540 --> 46:04.288 Takaaki Musha fra Japan var så imponert at han overtalte til å bidra til et bokkapittel om fri energi. 46:04.288 --> 46:17.656 Prof. Wushu Zhang fra Det kinesiske vitenskapsakademi i Beijing skriver: «In Western Europe, Prof. Turtur is a leading 46:17.656 --> 46:31.111 Scientist in ZPE Research, for he did excellent work.» Lignende uttalelser kommer fra Det polske vitenskapsakademi. 46:31.111 --> 46:41.948 Ytterligere vurderinger foreligger blant annet fra TU Eindhoven samt fra Koreas nasjonale metrologiinstitutt, 46:41.948 --> 46:52.087 hvis direktør snakker om et «nytt håpets lys for menneskene» – totalt rundt ti slike vurderinger. 46:52.087 --> 47:04.428 Også politikken ble konfrontert med temaet. 47:04.428 --> 47:25.130 Gjennom rubrikken for online-borgerhenvendelser til forbundskansler Angela Merkel sendte en herr 47:25.130 --> 47:36.760 Wannicek følgende henvendelse, her gjengitt ordrett: 47:36.760 --> 47:44.603 «Kjære fru Merkel, i over ett år nå har jeg beskjeftiget meg med temaet, med teoriene om romenergien, som er blitt 47:44.603 --> 47:49.580 bevist av prof. dr. Klaus W. Turtur ved Ostfalia Hochschule. 47:53.720 --> 48:01.733 Siden jeg ikke har mye til overs for konspirasjonsteorier, undersøker jeg dette saksforholdet svært nøye. 48:01.733 --> 48:09.211 Med full grunn våger jeg følgende spørsmål: Hvorfor putter vi milliarder av skattepenger i kommersielle 48:09.211 --> 48:17.177 produkter fra energibransjen, når vi allerede besitter teknologien for ren og gratis energiproduksjon? 48:17.177 --> 48:26.037 Forbundsregjeringen kjøper dokumenterbart opp patenter på dette området, mennesker med vellykket 48:26.037 --> 48:32.060 ferdigstilte generatorer forsvinner over natten. 48:35.872 --> 48:42.990 Allerede Nikola Tesla beviste for mer enn 70 år siden at kjøretøyer ubegrenset kan drives av rommets stillingsenergi. 48:42.990 --> 48:49.260 Store generatorer kan uten brenselforsyne flere områder i megawattklassen, og det trådløst. 48:49.260 --> 48:56.593 Vi finansierer med skattepengene våre prosjekter som er langt mer meningsløse. Med sikkerhet kan man også skattlegge denne 48:56.593 --> 49:01.152 energikilden, uten at vi med kull og atomkraft skader miljøet.» 49:22.496 --> 49:31.140 Svaret fra fru Merkels medarbeidere på vegne av forbundskansleren lød i samsvar med: 49:31.140 --> 49:49.044 I mange år har fenomenet romenergi blitt diskutert, men til i dag mangler det likevel et holdbart og allment 49:49.044 --> 49:59.520 anerkjent bevis for at man kan vinne brukbar energi med det. 49:59.520 --> 50:06.228 Så lenge vitenskapen ikke leverer dette beviset, vil forbundsregjeringen fortsette utviklingen av 50:06.228 --> 50:10.814 konvensjonelle energiteknologier med stort engasjement. 50:10.814 --> 50:16.704 Underskrevet: Presse- og informasjonstjenesten i forbundsregjeringen. 50:16.704 --> 50:32.234 Blant de offentlige leserinnleggene om dette skriver en herr Hans-Werner S. først: «Ja, det er på 50:32.234 --> 50:40.264 tide at man nå kan gå ut offentlig med noe slikt. 50:40.264 --> 50:51.078 Min familie og jeg har brukt fri energi lenge, men har ikke gjort det offentlig og alltid også tatt noe fra 50:51.078 --> 50:58.816 det offentlige nettet. Der har for mange blitt drept.» 50:58.816 --> 51:12.449 Til en ytterligere, ubesvart forespørsel samt en forbundsdagspetisjon om temaet 51:12.449 --> 51:20.080 kommer foredraget deretter til å komme inn på. 51:20.080 --> 51:36.474 Til den nevnte uttalelsen om «drepte»: PES-wikien lister under kategorien «Suppression» opp en rekke eksempler på undertrykkelse 51:36.474 --> 51:49.332 av romenergiforskere, blant annet en statistikk fra 2007 med opplysninger om antall drepte og savnede, de 51:49.332 --> 52:04.180 respektive involverte offisielle instansene samt antall oppkjøpte, forsvunne eller hemmeligholdte patenter. 52:16.700 --> 52:28.991 Også en forbundsdagspetisjon om temaet alternative energikilder/romenergi ble sendt inn. 52:28.991 --> 53:11.951 Svaret bekreftet først mottakelsen og beskrev den videre behandlingsveien via en uttalelse 53:11.951 --> 53:38.235 fra det faglig ansvarlige forbundsdepartementet. 53:38.235 --> 53:46.847 Til slutt het det imidlertid: «På bakgrunn av de ovennevnte betraktningene kunne dessverre ikke din anmodning 53:46.847 --> 53:51.455 om å publisere din henvendelse på nettsiden imøtekommes.» 53:51.455 --> 54:07.800 Tilsynelatende blir ren energi ikke ansett som en sak av allmenn offentlig interesse. 54:07.800 --> 54:14.088 Siden 2. mai 2011 har egen forskning ligget stille, fordi det ikke finnes noen mulighet til 54:14.088 --> 54:19.680 faktisk å bygge den teoretisk utviklede innretningen. 54:19.680 --> 54:30.918 I omløp er dessuten forfalskninger: En påstått «fri energikonverterer etter professor Turtur» oppgir 54:30.918 --> 54:43.940 feilaktig hans adresse som kontakt på internett; den ansvarlige svarer ikke til tross for etterforskning. 54:43.940 --> 55:02.070 Ved siden av finnes en ærekrenkelsesside – tidligere «Esowatch», i mellomtiden stengt av retten på grunn av 55:02.070 --> 55:17.654 internettskriminalitet, men det gamle innholdet fortsetter under det nye navnet «PSIRAM». 55:17.654 --> 55:37.612 En «sakkyndig vurdering» rettet mot eget arbeid viste seg ved nærmere ettersyn å være et plagiat fra nettopp denne 55:37.612 --> 55:50.580 kilden – et mønster som ofte gjentar seg ved lignende anklager. 55:50.580 --> 56:02.893 Til avslutning, i stedet for et nytt Heisenberg-sitat, et ord fra Max Planck: «En ny vitenskapelig sannhet pleier ikke å vinne 56:02.893 --> 56:12.959 gjennomslag ved at motstanderne overbevises og erklærer seg overbevist, men snarere ved at motstanderne 56:12.959 --> 56:23.840 gradvis dør ut og den oppvoksende generasjon fra begynnelsen av blir fortrolig med sannheten.» 56:32.140 --> 56:40.657 Og i tillegg to ord til: Mahatma Gandhi skal ha sagt: «Først ignorerer de deg, så ler de av 56:40.657 --> 56:45.180 deg, så bekjemper de deg, og så har du vunnet.» 56:45.180 --> 56:53.580 Den som allerede har nådd trinn tre, kan bare si: På snarlig seier, på snarlig gjennombrudd for den frie energien. 57:05.339 --> 57:09.163 Takk! 57:25.500 --> 57:32.357 «Det er herlig! Takk! Det er virkelig herlig! 57:32.357 --> 57:40.960 Takk! Takk! Takk!» Og hvis du vil gjøre meg en tjeneste, så bare fortell det videre. 57:40.960 --> 57:47.320 Hvis alle mennesker vet at man kan bruke den frie energien, blir også forskningen mulig igjen. 57:47.320 --> 57:53.640 Ser menneskene at det går, at slike apparater kan bygges, oppstår noe som en kritisk masse. 57:53.640 --> 58:00.920 Så fortell det videre, videre, videre – da vil disse apparatene også kunne bygges. Takk! 58:06.848 --> 58:10.624 Hjertelig takk for dette lysglimtet inn i fremtiden. 58:10.624 --> 58:15.844 Hjertelig takk til deg for at jeg fikk fortelle dette her. Mange, kjære, hjertelige 58:15.844 --> 58:19.580 takk for at dette vidunderlige forumet er her.